Desember åpenbaring (med diktet Støvets magi)

Snart er det jul og
engler daler ned i skjul.
Likevel så får jeg se
spor av engler satt i sne.

ISTANBUL uken før bomben smalt.

Etter poesifestivalen ble det nytt helgebesøk i Bergen.



Flickr creative comons

 Denne gangen var jeg invitert som æresgjest ved “Arangetram”, i Peer Gynt Salen, Grieghallen. En uteksaminerende danseforestilling i Klassisk Indisk Dans. Sensor var kommet fra India. Det var også hentet dyktige tamilsk/indiske musikere fra flere europeiske land, med tromme “mridangam”, bambusfløyte, fiolin, og vokal framføring. Fantastisk fin forestilling. Praktfulle kostymer til ulike dansenumre. Jeg var i den syvende himmel!

Sumarnatt på Lygra...

..var en fin opplevelse på tross av noe sviktende publikum. Natt til lørdag blåste det så kraftig at noen oppsatte telt gikk over ende og måtte byttes ut med mer stabile husvogner. Frivillige mannskaper arbeidet intenst med utbedringer.

Dikteren på vei til "Sumarnatt på Lygra"

Da er Andreas på vei til poesifestivalen på Lygra. Festivalen har et spennende program! Andreas skal være med bokbussen "Nyfiken".

I programmet kan du lese: "Bokbussen Nyfiken vert «festivalbuss» under festivalen laurdag og søndag. Kl. 12.00 lørdag og søndag les Andreas Høyland eigne dikt. Han har gjeve ut diktboka «Hoftens sang», frå tida som misjonærbarn i India. Vidare har han ein del andre dikt som han vil presentere."

Ta en tur innom festivalen og bokbussen på lørdag og søndag. Da får du også muligheten til å kjøpe boka med en personlig hilsen:-)

Sommer er tid for flagging (med diktet Andektig Landskap)

Det flagges nå om dagen fra mange norske hytter og sommerhus, for å vise at man er tilstede. Folk har ferie og tid til å nyte livet utenfor byenes mas og jag. Flagg går opp og ned med solen, mens vimpelene får henge døgnet rundt. Et trivelig syn for mange utover hele dette landet.

Handelsstanden toner også flagg. Men ikke alle blir like begeistret for de lange radene med flagg merket KIWI, MENY, AMFI, REMA eller RIMI. Noen kaller det visuell forurensning. Det skal jo appellere til veifarende og kunder, få dem til å stikke innom for å se på utvalget med varer. Bilister i hopetall svinger sannelig min hatt, innom. De parkerer kjøretøyene sine og fyller handlepose etter handlepose. Virkningen er altså upåklagelig den.

Det er da jeg kommer til å tenke på Bhudistene, jeg, og deres tradisjoner med bønneflagg.

Midtsommer

Det er bare noen dager siden St Hans, men temperaturmåleren har fremdeles ikke nådd femtentallet på Celsius’ skala. Da trengtes det noen durabelige bål i Ålesund for å varme oss skikkelig opp. Alt kom så sent i gang dette året. Klippesesongen for kommunale og private plener lå to til tre uker etter fjorårets. Nå har imidlertid vegetasjonen endelig fått fart på seg. Særlig de ”ville” vekstene skyter i været. De foredlede pryd og kulturplantene er noe mer avmålt og nølende i veksten sin.

Bilde:
Tusenfryd er hagepryd?
Om aldri så pen
ikke ønsket i en plen.

Fra London til Lygra

Etter fire dager i London er jeg tilbake i vanlig gjenge med plenklipping og stell av blomster i Ålesund.

Jeg fikk se at London tar godt vare på sine trær, aleer, hekker og parkanlegg. Der har nordmenn litt å lære, slo det meg. Store trær virker faktisk beroligende på mennesker. Dessuten binder de utrolig mye svevestøv med alt bladverket sitt, tar til seg karbondioksyd fra lufta og avgir rent oksygn som menneskene trenger. Mange nordmenn vil heller ha fri utsikt, kunne se langt, slikke sol - og feller gjerne trær av den grunn. Kanskje burde vi tenke oss litt mer om før motorsagen får slippe til?

Med slike tanker i hodet fikk jeg plutselig en invitasjon til poesifestivalen "Sumarnatta på Lygra". Der tilbys jeg å lese egne dikt for publikum. Det blir både fra diktsamlingen "Hoftens sang", men også noen andre dikt som beskriver mine norske sommeropplevelser. Arrangementet finner sted 20. - 22. august 2010.

Møter med gamle kjente og en ny liten kar

Jeg har vært på farten fra dør til dør i nærområdet noen ettermiddager nå, for å selge diktboka. Mang en hyggelig prat har det blitt utav det, hos "gamle" bekjente.Vi har minnes "gamle dager", det vil si for 20 - 30 år siden da vi dro veksler på hverandres innsatsvilje med ulike dugnadsprosjekter som husbygging, takløft, båtpuss og politikk. Med diktboka mi i hånden kom også spørsmål om opplevelser enda lenger tilbake i tid, fra egen barndom, India kontra Norge. Timer renner fort avsted med prat i slikt selskap.

Sent en kveld ble det så anledning til ventende hagearbeid hjemme. Innimellom noe langt, gammelt, vissent gress i en avkrok av hagen rørte et eller annet på seg.

Mornai Tea Estate

Sarikledde vadere
i et hav av klorofyll
bambuskurv på ryggen
usynlig nedentil

armer i bevegelse
flittgighetens tegn
ustanselige fingerdypp
plantasjens toneregn

ringers klirr i hopetall
solens hete blikk
kvinnestemmers tonefall
bladtungenes slikk

plantefelt som osean
torsoer i drift
ingen øyner Neptuns garn
kobraslangens gift

Blanke messingen

I morgendisig landskap sitter
folk på rekke og rad
i blanke messingen
en stille fred hviler over åkrene

medbragt følgesvenn
enda blankere i messingen enn dem
skal stråle vann fra sin stive oppadstrebende tut

når den møter venstre hånd
med sitt universelle botemiddel
blir papir neppe noe rensligere alternativ

vann er en velsignelse for mennesket og jorden

og etter at solen stiger opp over horisonten
vil også den trone rund og messingblank
som en nyskurt tallerken fra elvebredden

India er den blanke messingens hjemland.

Våren står litt i stampe i år, men boksalget går ganske bra det.

Noen og femti bøker er til nå distribuert fra meg. Penger begynner å komme inn på konto. Det er jo bra ettersom kostnadene ved utgivelse og trykking naturligvis bør dekkes inn så fort som mulig.
Veldig hyggelig er det å motta positive tilbakemeldinger både her på bloggen, på e-post eller i form av sms-er på mobil.
En mann skriver til meg at han ble fuktig i øynene over noen av diktene, og det blir han ikke ofte! Det betyr innlevelse, må jeg si. Hvilken belønning for den som dikter!

Barndommen min

Krabbe på fire
stabbe omkring

følge de andre
oppdage ting
ikke med foten
for min hadde sko

men etter et fall
møte Indias ro
på landsbygdas gårdsplass
dette glattstrøkne kinn

der lå et paradis
bardommen min

slik sovnet jeg ofte
liten og trett

det fremmede barnet og jorden
ble ett

Hoftens sang - min første diktsamling

De fleste av diktene i "Hoftens sang" ble til i gymnastiden. Noen er også bearbeidet litt senere etter å ha kommet opp av skuffen og over på lagringsplass på pc. Reisene tilbake til India sammen med min familie i 1985 og min bror i 1998 har også ført til nye dikt. Diktene gir uttrykk for mine sterke følelser for India og en lengsel etter det opprinnelige.

Illustrasjonene har jeg gjort selv.

Boken er gitt ut på Licentia forlag hvor du kan bestille den.
Eller ta kontakt direkte med meg på e-post andyhoey (a) online.no