ISTANBUL uken før bomben smalt.



Jeg var der pus,
ante fred og ingen fare
akkurat som du
blant travle menn med store pakker
på enkle sekkehjul.
Her gjaldt det å komme seg
over gaten på eget ansvar.
Allah hu akbar!
Ære være Gud i det høyeste!
Det runget iblant som et ekko
gjennom byen
fra minaret til minaret.

En påminning om trospålagt bønnetid.

Men trikken banet seg ubønnhørlig vei
videre mot Kapali Carsi, "Grand Bazar"
forfulgt av et utall gule drosjer
glidende som glatte smørklatter
inn og ut av trafikken der.

Jeg trengte meg på blant alle kroppene
tilsynelatende helt uten noe ledig plass
dog fant jeg fotfeste og en stropp fra taket
å knyte neven rundt.
Det var så underlig stille og fredelig i trikken.
Bare et dannet "pardon"
og noen armer som brøytet seg vei
hver gang mennesker skulle av transportmiddelet
eller nye passasjerer steg på.

Så mye å se!
Moské etter moské.
Karakteristisk arkitektur fra henfarne sultaners glansdager.
Palasser og Harem med strålende veggdekor
av mønstergyldige keramiske fliser og ornamentert mosaikk.
Glitrende bladgull skjøt uavlatelig opp fra kuplers pilspisse spir.
Dine moderne skyskraperhotell i stål og glass
har nå overlistet gamle bydelers streben
etter lebensraum gjennom generasjoners tilårskomne slit.

Handel og vandel i skjønn forening tiltrakk seg
kjøpmenn og kunder, turister og selgere,
og gjør det enda
prisgitt en enkel tallmagi og et glass søt eplete i hånden.
Hva skulle jeg ha?
Hvor mye ville jeg gi?
Hva kunne jeg gi deg?

Istanbul.

Du fikk meg på kroken, her menn med lange fiskestenger
stadig prøvde lykken i Bosporus travle sund
mens hvite sjøbusser og voldsomme tankskip sloss om plass over aborenes rygg
og alle de urolige sardinstimenes forflytning i dypet.
To imponerende brospenn holdt sammen adskilte bydeler
med europeisk og asiatisk preg
til glede for fortløpende automobil pendling.
Overstrømmende pluss og minus ioner sang i luftrommet
og bukket mellom lite gangbare monsterlegger på tå hev i landskapet.
Grønn pinjeås strøk ettertenksomt mot himmelbrynet.

Istanbul

du var en drøm som gikk i oppfyllelse.
Jeg kan leve lenge på mine 6 dagers tilmålte opphold
eplete og himmelske søtsaker av gele, nøtter og honning.
Bazaren din ble en rus som fremdeles romsterer et sted
under hjernebarken min.
Vær hilset og på gjensyn "Insj Allah".