Desember åpenbaring (med diktet Støvets magi)

Snart er det jul og
engler daler ned i skjul.
Likevel så får jeg se
spor av engler satt i sne.

Det er desember måned nå. Kong vinters bitende kalde grep varer ved. Alle stivfrosne vannspeil ligger skøyteklare og venter. Vi mangler bare sne. To barnebarn blir med meg ut på en spasertur. Etter en stund oppdager de en skråning ved bekken. Der er gresset helt hvit av rim. Straks legger de seg ende ned på ryggen og flakser litt med armene. Så spretter de opp fra bakken igjen og roper begeistret: Ja! Se morfar, se! Det ble engler i graset!

Barnas begeistring smittet øyeblikkelig over på meg. Så flott! svarer jeg opprømt. Man blir i strålende godt humør av slike små. Det er en spontan foryngelsesprosess de setter igang. Jeg blir liten og lett som en fjær av det.

Jeg husker jo hvor artig det var som barn å finne på noe fortryllende rart. Det var bare det at min barndom fant sted i India den. Der hadde vi ikke sne. Istedet bød India på et silkemykt pudderaktig støv som vi kunne leke med. Et flyktig, lysebrunt pulverlag på bakken. Når det fôr opp i luften iblant, kastet vi oss inn under støvskyen og snedde ned. Det vil si vi lot oss støve ned. Da gjaldt det å innta merkverdige positurer og stå dørgende stille, forvridd eller grasiøst, med hender og føtter hit eller dit, vennligsinnet eller truende, som en kjempe eller dverg. Ikke akkurat engler i sneen! Men eventyrlige hinduguder ble vi til. Lysebrune guddommelige statuer altså. Trolsk og teatralsk.

I diktboken min forsøkte jeg beskrive fenomenet så poetisk jeg fikk til. Her kommer det nå som en desember åpenbaring.

Støvets magi


Da jeg var liten
og livet en lek
hadde vi moro
av mange slags pek
som dette med bilen

vi hørte en dur
løp imot veien
der så vi en mur…..

den vokste bak jeepen
i hjulsporets grep
en samling partikler
den hadde på slep

rett fascinerende
veibanens strøm
flyktige masser
myk som en drøm

straks bilen passerte
stupte dit inn
gutter og jenter
med latter og hvin

der sto vi lik snømenn
alle som en
mødrene kjeftet og
kostet oss ren

barnslig forvandling
støvets magi
det fyller meg enda
med yr nostalgi