Det lysende treet

        

Midt i byen, på samme sted og omtrent på samme tid hvert år dukker det opp et stort tre.

INDIA

 

Fire små dikt. Er det nok ?
Neppe. Livet jeg lærte å kjenne lar seg ikke lett
sammenfatte. Jeg prøver likevel. 

Et vakkert trekk!

På sjukehus

Sjukeseng er bra å ha, men hvordan komme seg raskt ut av den?

FRA GUDENES VERDEN

 

                                                                                                                                                                      

Se billedet og les mitt dikt  

Blod på plenen

          

          

           Lite piggsvin inn i hagen

           grålig august kveld

                                                                  

Villniss, og sniler igjen.

Det fins et villniss i hagen min, ved ei steinrøys og en gammel stubbe. En skamplett vil noen si.

Jeg minnes en sommer i 1958 med en grå 1938 Dodge sedan

Billedet viser riktig årgang, men vår Dodge var grå. Den måtte sveives i gang akkurat som en antikk gramofon. En kvinende turtallsang fulgte med. Sølvblank bukk fremst på panseret stanget oss i vei.

Det var sju sitteplasser til disposisjon med to av setene sammenleggbare og en myk skinnsofa lengst bak i salongen. Frontlyktene liknet kvinnebryst på et lett duvende karosseri. Fjærende hjul med stålformede bølgeslags frosne bevegelse utgjorde vakker skjerming. Stigbrett løp som en strek nederst på sidene. Retningsvisere i skjul mellom dørene, kunne sprette ut som oransje pekepinner når ny kurs ble satt.

Litt medtat i lakken ble den gamle Dodgen etter hvert, og ikke lenger moderne nok. Men ei stroppeløs (ingen sikkerhetsseler) dame som denne får guttunger til å tenne!
På filtbelagt gulv fikk altså tre viltre krabater romstere fritt med sine medbrakte lekesaker. Sånn var det i gamle dager. Vi hadde fantastisk god plass.

Men foreldre hadde sine sikringsmetoder også den gang. Ved passering Tåkagjelet satt vi aldeles i ro når far fortalte om et ungt par som forsvant i avgrunnen der, på sin bryllupsreise. Vi ble ikke mindre stillesittende da vi kjørte inn i nattmørke tuneller ved Trengereid heller. Det var nemlig bare såvidt pærene glødet på Dodgen, så far brukte lommelykt i tillegg ut av sidevinduet. En skikkelig guffen og trolsk stemning ble det da.

Sommerferien vår gikk egentlig fra bedehus til bedehus der familiens overhode skulle holde sine prekener.   Vi overnattet og fikk mat hos venner og bekjente fra vest mot øst i byer og på landsbygda. Men vi fikk da med oss noen severdigheter også. I Norheimsund for eksempel, opplevde vi å gå bak og under en foss som tordnet ned fra et fjellutspring. Det ble bær å plukke gjennom nedsveivede bilvinduer i Hardanger. Høydepunktet likevel var, uten tvil, bading i Mjøsa det året.

Bilen som fungerte som vårt andre hjem om sommeren, er dessverre for lengst en saga blott. Maken til kjøretøy kan jeg bare drømme om nå. Så, plutselig skjer det med hjelp av billede jeg fant på internett.
Hurra for det!  Håper andre også kan glede seg over synet.

Snilefart

Vanligvis et negativt ladet begrep. Men takket være at jeg tok bena fatt, fikk jeg øye på en liten, beundringsverdig trafikkant en dag for en ukes tid siden.

Har du hørt ordtaket:

Bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket?           

Jeg kan ikke lenger si meg enig der.
Det på tross av et noe plagsomt måkepar
fra sist sommer. De ville formere seg på taket
mitt, laget reir og rugeplass på toppen av pipa.
Mer bråk enn hygge ble det.

Takke meg til til ti på taket lell!  Hvorfor?