Fra London til Lygra

Etter fire dager i London er jeg tilbake i vanlig gjenge med plenklipping og stell av blomster i Ålesund.

Jeg fikk se at London tar godt vare på sine trær, aleer, hekker og parkanlegg. Der har nordmenn litt å lære, slo det meg. Store trær virker faktisk beroligende på mennesker. Dessuten binder de utrolig mye svevestøv med alt bladverket sitt, tar til seg karbondioksyd fra lufta og avgir rent oksygn som menneskene trenger. Mange nordmenn vil heller ha fri utsikt, kunne se langt, slikke sol - og feller gjerne trær av den grunn. Kanskje burde vi tenke oss litt mer om før motorsagen får slippe til?

Med slike tanker i hodet fikk jeg plutselig en invitasjon til poesifestivalen "Sumarnatta på Lygra". Der tilbys jeg å lese egne dikt for publikum. Det blir både fra diktsamlingen "Hoftens sang", men også noen andre dikt som beskriver mine norske sommeropplevelser. Arrangementet finner sted 20. - 22. august 2010.

Møter med gamle kjente og en ny liten kar

Jeg har vært på farten fra dør til dør i nærområdet noen ettermiddager nå, for å selge diktboka. Mang en hyggelig prat har det blitt utav det, hos "gamle" bekjente.Vi har minnes "gamle dager", det vil si for 20 - 30 år siden da vi dro veksler på hverandres innsatsvilje med ulike dugnadsprosjekter som husbygging, takløft, båtpuss og politikk. Med diktboka mi i hånden kom også spørsmål om opplevelser enda lenger tilbake i tid, fra egen barndom, India kontra Norge. Timer renner fort avsted med prat i slikt selskap.

Sent en kveld ble det så anledning til ventende hagearbeid hjemme. Innimellom noe langt, gammelt, vissent gress i en avkrok av hagen rørte et eller annet på seg.

Mornai Tea Estate

Sarikledde vadere
i et hav av klorofyll
bambuskurv på ryggen
usynlig nedentil

armer i bevegelse
flittgighetens tegn
ustanselige fingerdypp
plantasjens toneregn

ringers klirr i hopetall
solens hete blikk
kvinnestemmers tonefall
bladtungenes slikk

plantefelt som osean
torsoer i drift
ingen øyner Neptuns garn
kobraslangens gift

Blanke messingen

I morgendisig landskap sitter
folk på rekke og rad
i blanke messingen
en stille fred hviler over åkrene

medbragt følgesvenn
enda blankere i messingen enn dem
skal stråle vann fra sin stive oppadstrebende tut

når den møter venstre hånd
med sitt universelle botemiddel
blir papir neppe noe rensligere alternativ

vann er en velsignelse for mennesket og jorden

og etter at solen stiger opp over horisonten
vil også den trone rund og messingblank
som en nyskurt tallerken fra elvebredden

India er den blanke messingens hjemland.

Våren står litt i stampe i år, men boksalget går ganske bra det.

Noen og femti bøker er til nå distribuert fra meg. Penger begynner å komme inn på konto. Det er jo bra ettersom kostnadene ved utgivelse og trykking naturligvis bør dekkes inn så fort som mulig.
Veldig hyggelig er det å motta positive tilbakemeldinger både her på bloggen, på e-post eller i form av sms-er på mobil.
En mann skriver til meg at han ble fuktig i øynene over noen av diktene, og det blir han ikke ofte! Det betyr innlevelse, må jeg si. Hvilken belønning for den som dikter!