Sommer er tid for flagging (med diktet Andektig Landskap)

Det flagges nå om dagen fra mange norske hytter og sommerhus, for å vise at man er tilstede. Folk har ferie og tid til å nyte livet utenfor byenes mas og jag. Flagg går opp og ned med solen, mens vimpelene får henge døgnet rundt. Et trivelig syn for mange utover hele dette landet.

Handelsstanden toner også flagg. Men ikke alle blir like begeistret for de lange radene med flagg merket KIWI, MENY, AMFI, REMA eller RIMI. Noen kaller det visuell forurensning. Det skal jo appellere til veifarende og kunder, få dem til å stikke innom for å se på utvalget med varer. Bilister i hopetall svinger sannelig min hatt, innom. De parkerer kjøretøyene sine og fyller handlepose etter handlepose. Virkningen er altså upåklagelig den.

Det er da jeg kommer til å tenke på Bhudistene, jeg, og deres tradisjoner med bønneflagg.

Hva er det med bønneflagg?
Lite støyende måte å ytre seg på, synes jeg. Og landskapet opp imot Himalaya det krummet åsryggene slik menneskene gjør i moskeen. Det var vel derfor jeg lot meg fasinere ved synet, og skrev diktet "Andektig landskap". Enkelte vil kanskje mene at bønneflagg skjemmer naturen? At de er nytteløse, eller også ødelegger utsikten?

I mine øyne fremsto fenomenet som en særegen kunstnerisk installasjon, et besnærende menneskelig virkemiddel vis a vis uendelighetens dimensjon.

Nå kan den som vil reflektere litt over diktet, og over flagg i sin alminnelighet.

Ha en god ferie!

Andektig Landskap

Bønn
vokser
opp av jorden
fra bambusstengers
tette klynge

bleke tøystrimlers
åndfulle blad
rigger sine seil
mot himlen

hellige skrifttegn
blafrer i vind
før løsrevne ord
går i stille svev
ut fra hver eneste
krumbøyde åsrygg