En beundrer av Odd Nerdrums malerier

Hva er det med Odd Nerdrum?

Utsyn Tueneset, Ålesund, foto A.H.Legg til bildetekst

Det første jeg så han hadde malt var noen enkeltstående kroppsdeler, en arm, en fot, en knokkel. Kanskje hadde han hatt tilgang til en disseksjonssal for studenter innen medisin?
Maleriet av bare en arm gjorde sterkt inntrykk på meg. Det så ut som den svevde i rommet, verdensrommet liksom, fullstendig frigjort, enestående, utilgjengelig men observerbar. Et himmellegeme? Helt fabelaktig.


                                                                                       
                                                                               
I sommer så jeg en utstilling med flere av hans malerier sammen med malerier av Zorn, på Blåfarveverket. Det er noe eget med Nerdrums malerier. Et eller annet med perspektivet, valøren og følsomheten i fremstillingen hans tror jeg appellerer til meg. Selv om han kan lære bort teknikk osv., er det ingen elev som maler helt som han synes jeg.

Etter at han ble framstilt på TV hos Skavland nettopp, gikk jeg inn på nrk.no for å se  hans nye malerier utstilt i Sverige. Det er noen portretter der jeg synes er “dype” og så er det en mannsperson svevende i verdensrommet! Der er dette spesielle Nerdrum-perspektivet som jeg aner i mange av maleriene hans: Utsikten mot verdensrommet, det svevende, flukten, en uendelig dimensjon, øyets uoppfyllelige lengsel.
Grunnen til at jeg blir så betatt av maleriene hans kommer kanskje fra en spesiell opplevelse i min barndom. Jeg var alene på oppdagelsesferd i en landsby ikke langt fra der vi bodde, i India. Det jeg så var så uventet, så overveldende, en scene som bare Odd Nerdrum kunne malt. Ja det har jeg tenkt i ettertid. Jeg bærer altså i meg et uforløst Nerdrum-motiv. Det forblir vel bare inni meg for alltid, men bevirker kanskje også en uimotståelig dragning og nysgjerrighet overfor Odd Nerdums arbeider.