INDISK MAT

I 8års alderen, på en jernbanestasjon i India, ble jeg servert en vakker omelett. Toget var forsinket. Min far ville undersøke forholdene nærmere hos stasjonsmesteren. Mor og vi tre guttene satt skrubbsultne ved et bord med ren, hvit duk. Flott restaurant var det der. Maten kom på bordet. Med glupsk appetitt skar jeg øyeblikkelig av et stort stykke gyllen fristelse, ispedd masse delikate grønne prikker. Det gikk et lite øyeblikk med smilende velbehag, før jeg rett og slett lettet fra stolen. I vill panikk stormet jeg ut på perongen mot stedet der jeg antok min far holdt til. Jeg hylte og skrek DET BRENNER! DET BRENNER!
Far kikket forskrekket ut av ei dør og tok meg redselslagen i hånden. HVOR? HVOR ER DE? Han trodde mor og brødrene mine var i fare!  Jeg pekte inn i mitt fortvilt, vidåpne gap. HER! HER! ropte jeg. HJELP, DET BRENNER HER! Det gikk et par sekunder før han forsto problemet: Jeg hadde fått i meg en indisk omelett full av finhakket grønn chili! 
                                                                                                               
Effekten var, tror jeg, som om du skulle få stappet brennesle ned i halsen din. Minnet om episoden kom for meg ved et besøk nylig på indisk restaurant i Norge. Jeg sa jeg ønsket den utvalgte
retten tilberedt ”medium hot”. Kanskje ble det oversett, eller glemt i farten? Maten kom raskt på bordet i alle fall. Jeg følte snart varme bre seg som var det finsk sauna jeg satt i. Svetten piplet frem i panna og så videre rundt om på kroppen. Jeg måtte avreagere med et dikt etterpå. Her kommer det:


Gi meg en Kingfisher
Det brenner som ild
noen har satt fyr på meg
halsen er en tandur
kom hit med alle ustekte nan øyeblikkelig
klin rå deig ned i spiserøret mitt
la emnene svelle vederkvegende der
over chiliens voldsomme kraft
vokse til store bløte innleggssåler
for å pakke inn delikat
krydrete biter av lam
suge til seg marinadesaftenes
harmløse morgenbad
gripe begjærlig om
den ferske ingefæren
de sønderknuste kuminfrø
hvert milligram koriander
en hjemmelaget hemmelig pasta
gurkemeiepulveret tilført
hvert gylne riskorn på vei
fra paddeflatt dyrket åkerland
fuktet av monsunregnet og
hellig vann fra Ganges
men hjelper det noe nå
mot svelgets tørst

så gi meg en Kingfisher
gi meg en øl!







Niru Kumra, vokst opp og bosatt i Norge, kjent som kursholder med indisk mat som spesialområde, tilbød nylig seg selv som reiseleder til flere steder i India. Der ville det bli anledning å oppleve og lære mer om maten, kulturen og naturen. Det hadde vært fabelaktig å bli med henne på noe sånt. Praktiske og økonomiske forhold hos meg tillater det ikke akkurat nå. Jeg misunner derfor dem som har tegnet seg som reisefølge, men ønsker alle god tur. Selv kan jeg liksom fornemme luktene allerede; i boblende kjeler og kokekar over åpen ild, skinnende messingfat og skåler med godsaker, alt krydderet dandert i salgsbodene, vakkert stablet frukt, mange slags nøtter, basarlivet, byenes trafikale kaos og larm, landsbygda med dyrket mark og beitende kveg, den bengalske tigeren i et naturreservat til slutt kan bli rosinen i pølsa. Nyt det den som kan, og vel bekomme folkens!
Niru har gitt ut kjempefin kokebok med indiske oppskrifter, på norsk. Hun har også en blogg på nettet. Ta en titt der. La deg inspirere.
http://www.masalamagic.com/ 
http://lavkarboliv.blogg.no/1307998406_matlagingskurs_med_sm.html
http://nb-no.facebook.com/people/Niru-Kumra/604935585