Ta toget lyder parolen. Miljøvennlig transport er det, elektrisk drevet fram av vannkraft i Norge. Jo da jeg liker tog, men ingen så godt som min barndoms dampdrevne utgaver i India. Selv der har ting endret seg med årene. Togene er ikke helt som de var. Nå er kullkraft og damp byttet ut med diesel eller elektrisitet over skinnegangen. Hastigheten er også øket, men om komforten er blitt så mye bedre vet jeg ikke. Sikkerheten er kanskje på ett vis forbedret. Før i tiden måtte man klatre på utsiden om man ville fra en vogn til en annen under fart. Trengselen virker om ikke annet minst like stor som før. Det er da gjenkjennelig deilig.
Jeg skulle så gjerne tatt en tur. Det er mange strekninger og ulike severdigheter å velge mellom. For mitt vedkommende må det bli med mimring her og nå. Hvis du vil være med på den ferden starter det fra ilandstigning Bombay (Mumbai), går tvers over India til Calcutta (Kalkata). Etter en stopp der videre med North Eastern Frontier Line gjennom Assam mot Gauhati. Slik reiste jeg en gang i tiden, opptil flere ganger egentlig. Her i dikts form:
Lang reise
Lang reise
års fravær
av glemselens hav
stiger minner på land
jeg toger tilbake
i landskaps erindring
ser palmenes blader
hilse: SALAM!
kveg i det fjerne
bugnende åkre
inn gjennom vinduet
farger og duft
varme som brer seg
sollyset flommer
en luftbåren hegre
i glidende flukt...
drømmerens landskap
mitt evighetsbilde
lagrede scener
bak netthinnens duk
fortreffelig fremkallt
ad jernbanelinjer
med livsløp på skinner
jeg lener meg ut
se flagrende bomullsplagg
omgir kupeen
fattigfolks reise
på ubestilt plass
anstrengte fingre
på vei imot byen
blindpassasjerer
som klamrer seg fast
når sirlige skrifttegn
rømmer perronger
det bærer mot målet
stasjon for stasjon
hjulenes anslag
lyder som trommer
Burdwan i emning
en barndoms visjon
fra storbyen Bombay
når hjertet Calcutta
hamrende voldsomt
på smal skinnegang
møte me Howra Bridge
tiggere, buss og trikk
Chowringhees filer
og New Markets sjarm
all trengsel, levnet
de vennlige nevene
smilet og latteren
kjøpmannens arm
hvert tilbud er fristende
hodene rystende
velvillig prutende
stevner jeg fram
jeg tråler bodene
tar til meg godene
men unngår et hjørne
der lukten er stram
fem bavianer
fra bymuren glaner
klar til å rappe
min pose badam
langs fortauet dveler
tålmodige sjeler
husløse kropper
vosne og barn
en hærskare kråker
flakser og bråker
rundt oppvask som foregår
under en kran
jeg tørker min panne
skjønt viftene surrer
fra midagsservering
er halsen i brann
du Hellige Ganges
tåler jeg drikke
all denne lykke
av grumsete vann
det kveldes omsider
sur røyk hemmer sikten
fra nytente matbål
i tusentall
folk står i klynger
en vandringsmann synger
på himmelen henger
en moden banan
mens bremsene griner
falt to appelsiner
de trillet på gulvet
i holdallens favn
foten min sover
og reisen er over
hvor lenge blir det
til neste gang
kun litt etter rute
lød damplokets tute
varslet sin ankomst
til Fakiragram.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar