Beveggrunn kan jo variere sterkt. Se for deg følgende:
Vikingtokt. Oppdagelsesreise. Misjonsreise. Forretningsreise. Bryllupsreise. Hjemreise. Togreise. Studietur. Ferietur. Flytur. Jakttur. Lystseilas. Jordomseiling. Safari. Emigrasjon.
Noen ganger er det lystbetont. Andre ganger er det nød som tvinger. Kanskje et stimulativt, spenningssøkende tiltak bare. Rekreasjon. Enten optimistisk selvbestemt reise, eller helt uønsket ferd, ja ganske tragisk påtvunget.
En reise kan romme så mye. Den kan ende godt eller få katastrofal utgang. Historiene er mange. Men ikke alt kommer i avisen. Med på folks reise finnes det likevel ofte et taust vitne. Kofferten.
For noen år siden tok jeg initiativ til en offentlig, åpen koffertutstilling. ”The Suitcase Exhibition 2008”. Den fant sted i Stavanger, under en konferanse der, arrangert av NORUT, organisasjon for nordmenn med oppvekst utenlands. Stavanger var Europeisk Kulturhovedstad akkurat det året. Ordfører Leif Johan Sevland sto for åpning av konferansen ved å sprette en koffert, med masse fargerike stoffer veltende ut over scenen.
Ideen min var altså å samle en rekke ulike kofferter med spesielle historier knyttet til seg. Jeg visste nemlig om personer som ikke orket å stå fram for publikum selv, med sine egne eller slektningers historie. Hvorfor ikke da bruke kofferter som talerør for dem? Koffertene ville forhåpentligvis vekke oppsikt, satt sammen med variert utseende, maleriske skrammer og skader, autentiske destinasjonsmerkelapper, og en plakat med den ”beste” historien i kortversjon over hver koffert? Heri så jeg en mulighet for utallige samtaleemner, utdypende kommunikasjon og god mellommenneskelig kontakt under konferansen.
Jeg la ut melding om mitt forsett, og ba om å få inn forslag på aktuelle objekt med tilhørende historier. Responsen ble nok ikke overveldende. Derfor måtte jeg ringe opp mer og mindre kjente personer som jeg fikk navnet til. Så var det bare å kjøre av sted på en innsamligsreise fra Ålesund til Oslo, Østfold, Telemark, Bergen, Bømlo, Haugesund og Stavanger. Jeg fikk stasjonsvognen min proppe full av kofferter i ulike størrelser og fasonger, og en lang tilhenger baketter, godt stablet med diverse klenodier under en beskyttende pressenning. Etter utstillingen holdt jeg løftet mitt om å kjøre alt tilbake til de rette eierne igjen. Noe strabasiøst ja, og det tok sin tid! Men takknemlig, interessant og fascinerende ble det også. Jeg minnes med glede hver eneste bidragsyter og den gjestfriheten de viste meg.
Det må sies at utstillingen ble en suksess med 32 ulike objekter, både stort og smått. Jeg snekret sammen en etterligning av et transportbånd langs ene veggen i plenumsalen. Der fikk mye reisegods plass, men jeg måtte også ta i bruk gulvet med flere grupper av gjenstander på. Folk gikk omkring blant all ”bagasjen” titt og ofte, leste tekst og betraktet det hele. Og samtaler ble det i rikt monn.
I forlengelsen av det kan jeg herved fremvise et passende dikt fra min bok ”Hoftens sang”, med illustrasjon til. En selvopplevd, forvirrende, følelsesladet og spennende reise.
Farvel
Svart "tintrunk"
grå "holdall"
to kolli - en gutt
Rampurhat Station
stille og mutt
jeg står på perrongen
er seks og et halvt
alene i verden...
skjebnen har talt
bildet ble knipset
var det i -54?
latterlig fremtoning
nå kan jeg flire
den tropiske kaki
kolonitidens mote
kneside shorts vid som en pose
min koffert et blikkfang
monstrum av stål
røper kun navnet
og togreisens mål
hvite bokstaver
jeg kan ikke lese
usikkerheten står skrevet i fjeset
sa de minst mulig
til meg som var liten?
om reisen blir lang?
dennne jernbanebiten?
to ord lagt på tungen
det har jeg fått:
"skole" og "boarding"
lover de godt?
bak meg går livet sin vanlige
gang
ungers leven
fuglenes sang
plutselig skjer det:
tog ruller inn
uro som brer seg
bremsenes hvin
selgere roper
"pan-Bidi-Pan"!
klaprende føtter
voksne og barn
en vrimmel av mennesker
alt er på styr
tiggere hunder
geiter og kyr
hals over hode
med all min tonnasje
kulien snor seg
som ormen i graset
leter og finner
kupe første klasse...
stig opp!
All on board!
to dager - en natt
pass godt på bagasjen!
farvel vesle skatt!
Vikingtokt. Oppdagelsesreise. Misjonsreise. Forretningsreise. Bryllupsreise. Hjemreise. Togreise. Studietur. Ferietur. Flytur. Jakttur. Lystseilas. Jordomseiling. Safari. Emigrasjon.
Noen ganger er det lystbetont. Andre ganger er det nød som tvinger. Kanskje et stimulativt, spenningssøkende tiltak bare. Rekreasjon. Enten optimistisk selvbestemt reise, eller helt uønsket ferd, ja ganske tragisk påtvunget.
En reise kan romme så mye. Den kan ende godt eller få katastrofal utgang. Historiene er mange. Men ikke alt kommer i avisen. Med på folks reise finnes det likevel ofte et taust vitne. Kofferten.
For noen år siden tok jeg initiativ til en offentlig, åpen koffertutstilling. ”The Suitcase Exhibition 2008”. Den fant sted i Stavanger, under en konferanse der, arrangert av NORUT, organisasjon for nordmenn med oppvekst utenlands. Stavanger var Europeisk Kulturhovedstad akkurat det året. Ordfører Leif Johan Sevland sto for åpning av konferansen ved å sprette en koffert, med masse fargerike stoffer veltende ut over scenen.
 |
| "The Suitcase Exhibition 2008" Bilde fra NORUT-nytt |
 |
Fra konferansen i Stavanger . Bilde fra NORUT-nytt |
Jeg la ut melding om mitt forsett, og ba om å få inn forslag på aktuelle objekt med tilhørende historier. Responsen ble nok ikke overveldende. Derfor måtte jeg ringe opp mer og mindre kjente personer som jeg fikk navnet til. Så var det bare å kjøre av sted på en innsamligsreise fra Ålesund til Oslo, Østfold, Telemark, Bergen, Bømlo, Haugesund og Stavanger. Jeg fikk stasjonsvognen min proppe full av kofferter i ulike størrelser og fasonger, og en lang tilhenger baketter, godt stablet med diverse klenodier under en beskyttende pressenning. Etter utstillingen holdt jeg løftet mitt om å kjøre alt tilbake til de rette eierne igjen. Noe strabasiøst ja, og det tok sin tid! Men takknemlig, interessant og fascinerende ble det også. Jeg minnes med glede hver eneste bidragsyter og den gjestfriheten de viste meg.
Det må sies at utstillingen ble en suksess med 32 ulike objekter, både stort og smått. Jeg snekret sammen en etterligning av et transportbånd langs ene veggen i plenumsalen. Der fikk mye reisegods plass, men jeg måtte også ta i bruk gulvet med flere grupper av gjenstander på. Folk gikk omkring blant all ”bagasjen” titt og ofte, leste tekst og betraktet det hele. Og samtaler ble det i rikt monn.
I forlengelsen av det kan jeg herved fremvise et passende dikt fra min bok ”Hoftens sang”, med illustrasjon til. En selvopplevd, forvirrende, følelsesladet og spennende reise.
Farvel
grå "holdall"
to kolli - en gutt
Rampurhat Station
stille og mutt
jeg står på perrongen
er seks og et halvt
alene i verden...
skjebnen har talt
bildet ble knipset
var det i -54?
latterlig fremtoning
nå kan jeg flire
den tropiske kaki
kolonitidens mote
kneside shorts vid som en pose
min koffert et blikkfang
monstrum av stål
røper kun navnet
og togreisens mål
hvite bokstaver
jeg kan ikke lese
usikkerheten står skrevet i fjeset
sa de minst mulig
til meg som var liten?
om reisen blir lang?
dennne jernbanebiten?
to ord lagt på tungen
det har jeg fått:
"skole" og "boarding"
lover de godt?
bak meg går livet sin vanlige
gang
ungers leven
fuglenes sang
plutselig skjer det:
tog ruller inn
uro som brer seg
bremsenes hvin
selgere roper
"pan-Bidi-Pan"!
klaprende føtter
voksne og barn
en vrimmel av mennesker
alt er på styr
tiggere hunder
geiter og kyr
hals over hode
med all min tonnasje
kulien snor seg
som ormen i graset
leter og finner
kupe første klasse...
stig opp!
All on board!
to dager - en natt
pass godt på bagasjen!
farvel vesle skatt!
Her finner du bilder fra Rampurhat Station og noen filmsnutte med tog fra området her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar