Dette uttrykket bærer folk i minnet.Mange har sett Munchs originale. Intenst og alarmerende er det.
Sterkt sansbart selv uten lyd.
En søndagstille morgen fikk jeg en tilsvarende opplevelse.
Et billede av desperasjon foran øynene mine.
Figurativ skjebne. Dramatisk positur.
Noe iøyefallende.
På bakken. Under det store lønnetreet.
Midt i hagen min.
Stæren jeg huser i en kasse på veggen, lå utstrakt på bakken. Jeg ser hans siste skrik.
Lyden er borte. Nebbet vidåpent formidler likevel noe. Føttene på tå hev liksom.
Døde han for full hals? Midt i en vakker strofe? Stanset hjertet i det den ypperste tone ble nådd?
Eller skulle det være rop om hjelp? Det kan ha vært kamp. Han hadde en rival. Et stærpar holder nemlig også til her, tvers over veien. De er ikke langt unna. Naboforholdet ikke akkurat hjertelig.
De to hannene har vært i tottene på hverandre ved et par anledninger. Det har jeg sett. Konkurranse om territorium og mat.
De har også konkurrert musikalsk, fra hver sitt tre i hagen min. Det hadde jeg ikke noe imot. Morgen og kveld kunne jeg nyte utsøkte gratiskonserter.
Nå er det blitt stille. Bare synet av skrik. Et gapende tomrom å fylle.
Du satt bak noteblad
i lønn hver dag
mot himmelen steg
en skala med vinger
glitrende lydsprut
krystallklare perler
din strupe rant over
av boblende fryd
Nå er det stille
nede på bakken
rett under treet
klorofyllt sorg
bare synet av SKRIK
et vidåpent nebb
og stivnet tunge
Posituren din frosset
i alvorets drama
var det kamp om revir?
provokativ lyd
det jeg kaller sang?
fortvilelsen lever
i en kasse på veggen
hunnfugl alene
med dødssultne barn
Jeg er spent på om stærens enke kan holde ut alene. Vil hun forlate redet i kassen på veggen? Skal ungene gå til grunne med det, mens hun søker en ny make? Enn så lenge holder hun stand, fortsetter iherdig matingen av de små. Det er uhyre travelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar