Hurra, hun sto løpet ut!
Kassen på veggen er forlatt nå.
Det må ha skjedd tidlig en morgen. Kvelden i forveien pågikk fortsatt hektisk foring. Kanskje kastet ungene seg påpasselig ut av hullet mens måken oppe på pipa tok seg en liten blund bare. Håper de lurte seg unna hans grådige blikk i alle fall. Ut i den store farlige verden bruker de å kræsjlande ved lønnehekken. Der finnes det et visst skjul mens man pleier sin første føling med jetleg. Trygt sitter de likevel ikke lenge når strøkets katter kommer listende forbi.
Men både mor og barn er borte. Ingen fjær på bakken tyder på at liv ikke gikk tapt heller, ikke her i alle fall. Hvor de har gjort av seg aner jeg ikke. De vet antagelig om et hemmelig kurssted med intensiv opplæring i riktig kosthold og flygeteknikk. Etter noen måneder kommer de vel innom fødestuen igjen, for å legge seg stedet på minne. Sånn bruker det å være. Desserten får de da også med seg. Selvplukk av rips samler faktisk hele slekten.
Mor trenger imidlertid sårt til ferie, i Syden et sted. Klart ungene vil være med dit. Kanskje er de tilbake når det våres igjen i hagen min. Hvem som kommer sammen med mor og blir hennes nye gemal, det lurer jeg fryktelig på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar