Har du hørt ordtaket:

Bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket?           

Jeg kan ikke lenger si meg enig der.
Det på tross av et noe plagsomt måkepar
fra sist sommer. De ville formere seg på taket
mitt, laget reir og rugeplass på toppen av pipa.
Mer bråk enn hygge ble det.

Takke meg til til ti på taket lell!  Hvorfor?

Det har seg sånn, at da min datter arbeidet som glassblåser, fikk jeg en spesiell "fuglemater" i gave fra henne. De laget slike på verkstedet for salg. En liten glasskule med åpning i siden og oppheng med sterk snor. Inni kulen kunne man legge solsikkefrø eller lignende. Frøene var da ganske godt beskyttet, og reservert nette små kropper. Brutale kråker og skjærer som ellers raner fuglebrett og fritthengende meiseboller, lar glasskulen i fred.                                                                                                 

Hit kommer for det meste små  meiser bare. De tar med seg et solsikkefrø hver. 

Frøet blir fortært på tregreiner i nærheten.                 
Der hakker de i seg bit for bit. Artig å se
på dem, hver gang de kommer tilbake for
å hente seg mer. Den gjennomsiktige
glasskulen gir jo meg også godt innsyn.

Jeg har hengt den opp rett utenfor et
vindu på norsiden av huset mitt.



Så en dag da jeg er på vei ut i hagestuen,
for å nyte solnedgangens rødskjær,
finner jeg plutselig en meise akkurat der,
liggende på bakken --- død!


Den ligger rett foran de store skyvedørene av glass. Jeg tar den opp, og innser at ordtaket slett ikke passer meg lenger. Ti på taket ville være mye bedre enn den ene jeg nå har i hånden. Et sørgekvad ble til:

Død fugl

Død fugl på bakken
utestengt bevinget gjest

flukten endte foran døren                                  
med skallebank og nakken knekt

uvitende om glass som stengsel
kroppen speilet seg vital
øynet neppe skjebnens hake
den så seg selv som en rival

alt for sent fikk meisen innsikt
i hagestuens karakter
en ønsket panoramautsikt
kan vel drepe enda fler