Indiske møbler eller norske?

Jeg ser i en herværende avis at møbelprodusenten Ekornes blir anbefalt India som et fremtidens marked for seg. Først til mølla får først male, heter det. Med oppsiktsvekkende avisreportasje våkner vel konkurrentene deres også? Men det vil nok ta sin tid å etablere en ny ettertraktet merkevare med salgs og distribusjonssystemer i India.

Kjøpekraften er der. Landet har ikke få millionærer. Folketallet bare stiger. Levestandarden også. Flere og flere får høyere utdannelse, med bra betalte jobber nå. Det gjelder særlig i storbyene. Her vil en "stressless" foran TVen fra norske Ekornes lett kunne friste statusjagende modernister. Noen "stresslesser er allerede solgt og på plass i india, sies det.

Som nordmann burde jeg kanskje smile stolt over utsiktene til fremtidig norsk møbeleksport i øst og vest.

Men født  utenfor Norges grenser, nettopp i India, og vokst opp på landsbygda der, har jeg fått smaken på noe annet: det jordnære, enkle livet, uten møbler! 

For meg var det en flott opplevelse at voksne og barn opererte på samme plan i India. Å sitte på gulvet sammen, spise på gulvet, arbeide på gulvnivå - enten det gjaldt matlaging, snekring, veving, brodering, modellering, eller liknende - det gjorde det så lett for barn å følge med i voksnes aktiviteter hele tiden, se og lære av dem. Ikke minst kontakten ble nær og god på den måten. Jordhusene med stråtak, helt umøblerte, tiltalte meg mer enn mine foreldres godt møblerte hjem, i en stor murbungalow. India slik jeg opplevde det var meget barnevennlig. Kontakten med jorda, moder jord, ute på landsbygda, ble uforglemmelig og behagelig. Varmere og mykere enn et møte med betong og tre.

Hva om India mister denne sin særegenhet og sjarm, fellesskapet og nærheten mellom barn og voksne?
Ny standard og nye vaner kan være på vei. De voksnes verden vil nå høyere nivåer intellektuelt og materielt. De vil overgå barna og deres verden. Det kan føre til distansering og segregering av ulike aldersgrupper. Inderen vil kanskje sjeldnere sitte på huk eller i skredderstilling på gulvet, om "stresslessen" blir en slager. Barna må i fremtida "tripp-trappes" opp mot voksnes opphøyde verden og levesett, akkurat som i Norge.

Mine barn, som har vokst opp i Norge, sier de syntes det var litt rart og flaut at vi ikke hadde sofa i stua vår, sånn som andre. Da de var små arrangerte vi ofte bursdagsselskap med sitteplass og matservering på gulvet. Noen ganger illuderte vi å være på havets bunn, blant fisker og tangvekster. Tanglopper kunne også bli med på festen da. Eller vi spiste indisk mat med fingrene, og lekte som slanger og ville dyr. Det var spennende og gøy for mange å være med på slikt, oppsummerer barna mine i ettertid. Men deres "store" hendelse var da vi til borgerlig konfirmasjon endelig kjøpte oss sofa, lenestoler og salongbord. Og vår siste investering nå med tanke på alderdom og pensjonisttilværelse, er:  to høyryggede, trinnløst regulerbare hvilestoler. Det er bare ikke "stressless".
Tror egentlig jeg kunne klart meg uten møbler selv.

Hva med indiske møbler?
Jo, det fantes selv på landsbygda. Du kan se to typer her som jeg har hatt med meg.