Kanskje en morsom sak likevel?
To kråker var på post ved søppelkassene. Lokket sprikte litt, men ikke nok til at de fikk ut noen av plastposene inni der.
Kråkene strevde med å få tak på innholdet. De hoppet litt hit og dit oppå lokket, skiftet fotfeste, skakket på hodet. Funderte de over forholdene? Plutselig grep et av nebbene om håndtaket i ene hjørnet av lokket og prøvde å løfte. Fotfestet glapp. Kråka slo ut med vingene for å holde kroppen stabil men slapp ikke taket med nebbet. Vingene slo og slo i lufta og kroppen steg litt til værs. Det gjorde jammen lokket også! Den andre kråka øynet straks en mulighet. Den smøg nebbet sitt innunder lokket mens kameraten fortsatt holdt stand med flaksingen. Saker og ting kom ut av den grå kassen og deiset i bakken. Begge kråkene kastet seg dermed over søppelet sammen.
Bare flaks, bokstavelig talt? Felles innsats? Alt spiselig ble vennskapelig fortært. Men uten et ord. Ingen klapp på skulderen. Ingen skurrende kråkelåt i det hele tatt. Oppildnet i alle fall gjentok de forsøket, og lyktes nok en gang. De mesket seg med restemat en stund. Så stakk de av. Mette?En lærdom rikere?
Søppelkassen ble tømt dagen etter. Kanskje venter de på at den skal fylles skikkelig opp igjen? Kråkene flakser i alle fall omkring her og kraer høylydt. De setter seg i det store lindetreet mitt på utkikk. Hva ser de ? Det har jeg lurt på før også. Noe jeg har laget et vers om i ei barneregle:
Tvisyn
Kråka satt i toppen av et tre
skakka på hue for bedre å se
da vendte ene øyet opp
men det andre ned
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar