Neppe. Livet jeg lærte å kjenne lar seg ikke lett
sammenfatte. Jeg prøver likevel.
Enkelt og greit
En svart paraply
bestandig for hånd
og dagen blir levelig
under Indias himmel Fra Gandhis tid
Gå med klær uten søm
omspunnet liv
den historiske vev
viklet om kropp eller hode
svøp av bomull og silke
Nå eller aldri
Turban på hodet
tålmod på huk
sammenfoldet kropp
armene i kors
Brystkasse mot lår
lår mot legger
helene sunket i støvet
Indisk tilværelse
livet i seg selv
venter bare
Kanskje kommer buss
eller begynner evigheten her?
Skjønnhetssyn
Morbærtreet ser
larvens innviklede tilværelse
fly yndefullt ut
fra pupper på gren
i tråd med sitt livs forvandling
Ser kvinnekropper omgi seg
og sine pupper
med samme tråd
Silkemykt flagrende
sarier under solen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar