søndag 24. oktober 2010

Etter poesifestivalen ble det nytt helgebesøk i Bergen.


Flickr creative comons
 Denne gangen var jeg invitert som æresgjest ved “Arangetram”, i Peer Gynt Salen, Grieghallen. En uteksaminerende danseforestilling i Klassisk Indisk Dans. Sensor var kommet fra India. Det var også hentet dyktige tamilsk/indiske musikere fra flere europeiske land, med tromme “mridangam”, bambusfløyte, fiolin, og vokal framføring. Fantastisk fin forestilling. Praktfulle kostymer til ulike dansenumre. Jeg var i den syvende himmel!

torsdag 23. september 2010

Sumarnatt på Lygra...

..var en fin opplevelse på tross av noe sviktende publikum. Natt til lørdag blåste det så kraftig at noen oppsatte telt gikk over ende og måtte byttes ut med mer stabile husvogner. Frivillige mannskaper arbeidet intenst med utbedringer.









fredag 20. august 2010

Dikteren på vei til "Sumarnatt på Lygra"

Da er Andreas på vei til poesifestivalen på Lygra. Festivalen har et spennende program! Andreas skal være med bokbussen "Nyfiken".

I programmet kan du lese: "Bokbussen Nyfiken vert «festivalbuss» under festivalen laurdag og søndag. Kl. 12.00 lørdag og søndag les Andreas Høyland eigne dikt. Han har gjeve ut diktboka «Hoftens sang», frå tida som misjonærbarn i India. Vidare har han ein del andre dikt som han vil presentere."

Ta en tur innom festivalen og bokbussen på lørdag og søndag. Da får du også muligheten til å kjøpe boka med en personlig hilsen:-)

fredag 9. juli 2010

Sommer er tid for flagging (med diktet Andektig Landskap)

Det flagges nå om dagen fra mange norske hytter og sommerhus, for å vise at man er tilstede. Folk har ferie og tid til å nyte livet utenfor byenes mas og jag. Flagg går opp og ned med solen, mens vimpelene får henge døgnet rundt. Et trivelig syn for mange utover hele dette landet.

Handelsstanden toner også flagg. Men ikke alle blir like begeistret for de lange radene med flagg merket KIWI, MENY, AMFI, REMA eller RIMI. Noen kaller det visuell forurensning. Det skal jo appellere til veifarende og kunder, få dem til å stikke innom for å se på utvalget med varer. Bilister i hopetall svinger sannelig min hatt, innom. De parkerer kjøretøyene sine og fyller handlepose etter handlepose. Virkningen er altså upåklagelig den.

Det er da jeg kommer til å tenke på Bhudistene, jeg, og deres tradisjoner med bønneflagg.

fredag 25. juni 2010

Midtsommer


Det er bare noen dager siden St Hans, men temperaturmåleren har fremdeles ikke nådd femtentallet på Celsius’ skala. Da trengtes det noen durabelige bål i Ålesund for å varme oss skikkelig opp. Alt kom så sent i gang dette året. Klippesesongen for kommunale og private plener lå to til tre uker etter fjorårets. Nå har imidlertid vegetasjonen endelig fått fart på seg. Særlig de ”ville” vekstene skyter i været. De foredlede pryd og kulturplantene er noe mer avmålt og nølende i veksten sin.

Bilde:
Tusenfryd er hagepryd?
Om aldri så pen
ikke ønsket i en plen.




søndag 30. mai 2010

Fra London til Lygra

Etter fire dager i London er jeg tilbake i vanlig gjenge med plenklipping og stell av blomster i Ålesund.

Jeg fikk se at London tar godt vare på sine trær, aleer, hekker og parkanlegg. Der har nordmenn litt å lære, slo det meg. Store trær virker faktisk beroligende på mennesker. Dessuten binder de utrolig mye svevestøv med alt bladverket sitt, tar til seg karbondioksyd fra lufta og avgir rent oksygn som menneskene trenger. Mange nordmenn vil heller ha fri utsikt, kunne se langt, slikke sol - og feller gjerne trær av den grunn. Kanskje burde vi tenke oss litt mer om før motorsagen får slippe til?

Med slike tanker i hodet fikk jeg plutselig en invitasjon til poesifestivalen "Sumarnatta på Lygra". Der tilbys jeg å lese egne dikt for publikum. Det blir både fra diktsamlingen "Hoftens sang", men også noen andre dikt som beskriver mine norske sommeropplevelser. Arrangementet finner sted 20. - 22. august 2010.

søndag 9. mai 2010

Møter med gamle kjente og en ny liten kar

Jeg har vært på farten fra dør til dør i nærområdet noen ettermiddager nå, for å selge diktboka. Mang en hyggelig prat har det blitt utav det, hos "gamle" bekjente.Vi har minnes "gamle dager", det vil si for 20 - 30 år siden da vi dro veksler på hverandres innsatsvilje med ulike dugnadsprosjekter som husbygging, takløft, båtpuss og politikk. Med diktboka mi i hånden kom også spørsmål om opplevelser enda lenger tilbake i tid, fra egen barndom, India kontra Norge. Timer renner fort avsted med prat i slikt selskap.

Sent en kveld ble det så anledning til ventende hagearbeid hjemme. Innimellom noe langt, gammelt, vissent gress i en avkrok av hagen rørte et eller annet på seg.