SOMMER

Fjellhytte ved tjern. 

Dalen er vakker. Fjell omkring.
Isgroper i terrenget.
Moltemyrer. Bekkefar. Elv med fisk.
Små tjern og større vann.

Trivelig plass med andre ord.

Enkefru stær

                                                                                            

Hurra, hun sto løpet ut!

Kassen på veggen er forlatt nå.

SKRIK av Edward Munch

Dette uttrykket bærer folk i minnet.
Mange har sett Munchs originale.                                             Intenst og alarmerende er det.
Sterkt sansbart selv uten lyd.


En søndagstille morgen fikk jeg en tilsvarende opplevelse.
Et billede av desperasjon foran øynene mine.
Figurativ skjebne. Dramatisk positur.
Noe iøyefallende.
På bakken. Under det store lønnetreet.
Midt i hagen min.

LE PENSEUR

                                                           Noe å undre seg på

FRANSK VISITT

For første gang en tur til Paris. I reservert rom på lite hotell ektepar med to kofferter og en liten paraply.



Fem dager til rådighet hadde vi.
Kraftig regn hele første natt. Men vi lå tørt og godt.
Gikk ut klokka 11 neste dag. Kjøpte en ny, større paraply.
Da slutta det å regne. Oppholdsvær resten av den dagen.
Bare litt dårlig lys å fotografere i.

Bomtur til Louvre, verdens største museum. Det er stengt hver tirsdag!
Vi marsjerte videre mot Eiffeltårnet, ned Champs Elysee, forbi den store Triumfbuen. Spiste lunsj på Cafe du Pont Neuf. Tok oss over La Seine. Det var mye å se. Vi var innom de vanlige turistmålene. Se utvalget under her.
Mest sjarmerende av dem var Marie Antoinettes realiserte drøm, en
egen folkelig landsby med hus, kjøkkenhage, dyr, blomsterenger, en dam og store frittvoksende trær (nederst).

Det  fotoapparatet ikke beskriver vil jeg formidle i ords form:

Etter nattens søvn

Ut av rene hvite laken

en morgen i AberÔtel

øynene stanser ved patioen

på vei til frokostrommet

møte med yndefull bambus

miniatyrtrær og busker

sildrende vann mot en skål

to stoler og et lite bord

Budhafigur i meditasjon

kvinne tenner en røyk der  

det burde vært røkelse

Vakkert syn                                                            Boulevard Mont Parnasse
Styrtregn over Paris                                                 Telefonen er borte
det gror opp av asfalten                                            stor dame installert
utallige paddehatter                                                  i trangt glassbur
som en skog av sopp
små kupler i alle farger                                             Fremmed fugl ruger
et hav av paraplyer                                                    over alt sitt gods
                                                                                   overfylte bæreposer
noen med striper                                                        plagg på plagg
andre i rutemønstre
den rosa med blonder                                                Tourist Pouvre
har små trippende føtter                                             ber om en almisse
                                                                                   folk går forbi                                                                                                                  
yndig dame på vei over Seinen
i stri strøm ved Pont St Michel                                  Regn fra oven
mylder av ulike kropper                                             kaldt gufs av vind
alle vil se den vakreste her                                         når kommer solen?
byens berømthet                                                         eller kommer politi?
Notre Dame

OBSERVASJON midt i januar

Eplet                                                                                                                      faller                                                                                                          ikke                                                                                                                      langt                                                                                                                     fra                                                                                                                         stammen  

oppredd                                                                                     seng                                                                                                 i                                                                                                vissent                                                                                             løv 

gjæret                                                                                                eple                                                                                                sulten                                                                                              trost 

ør                                                    og                                                         svimmel                                                                                            fugl                                                                                                       må                                                                                                        lette

ri                                                                         rusen                                                                   av                                                                        på                                                                         naken                                                                  gren                                           

                                                                                       

                                                                                                           



Søppelpost

Kanskje en morsom sak likevel?                         
To kråker var på post ved søppelkassene. Lokket sprikte litt, men ikke nok til at de fikk ut noen av plastposene inni der.                                             

Det lysende treet

        

Midt i byen, på samme sted og omtrent på samme tid hvert år dukker det opp et stort tre.

INDIA

 

Fire små dikt. Er det nok ?
Neppe. Livet jeg lærte å kjenne lar seg ikke lett
sammenfatte. Jeg prøver likevel. 

Et vakkert trekk!

På sjukehus

Sjukeseng er bra å ha, men hvordan komme seg raskt ut av den?

FRA GUDENES VERDEN

 

                                                                                                                                                                      

Se billedet og les mitt dikt  

Blod på plenen

          

          

           Lite piggsvin inn i hagen

           grålig august kveld

                                                                  

Villniss, og sniler igjen.

Det fins et villniss i hagen min, ved ei steinrøys og en gammel stubbe. En skamplett vil noen si.

Jeg minnes en sommer i 1958 med en grå 1938 Dodge sedan

Billedet viser riktig årgang, men vår Dodge var grå. Den måtte sveives i gang akkurat som en antikk gramofon. En kvinende turtallsang fulgte med. Sølvblank bukk fremst på panseret stanget oss i vei.

Det var sju sitteplasser til disposisjon med to av setene sammenleggbare og en myk skinnsofa lengst bak i salongen. Frontlyktene liknet kvinnebryst på et lett duvende karosseri. Fjærende hjul med stålformede bølgeslags frosne bevegelse utgjorde vakker skjerming. Stigbrett løp som en strek nederst på sidene. Retningsvisere i skjul mellom dørene, kunne sprette ut som oransje pekepinner når ny kurs ble satt.

Litt medtat i lakken ble den gamle Dodgen etter hvert, og ikke lenger moderne nok. Men ei stroppeløs (ingen sikkerhetsseler) dame som denne får guttunger til å tenne!
På filtbelagt gulv fikk altså tre viltre krabater romstere fritt med sine medbrakte lekesaker. Sånn var det i gamle dager. Vi hadde fantastisk god plass.

Men foreldre hadde sine sikringsmetoder også den gang. Ved passering Tåkagjelet satt vi aldeles i ro når far fortalte om et ungt par som forsvant i avgrunnen der, på sin bryllupsreise. Vi ble ikke mindre stillesittende da vi kjørte inn i nattmørke tuneller ved Trengereid heller. Det var nemlig bare såvidt pærene glødet på Dodgen, så far brukte lommelykt i tillegg ut av sidevinduet. En skikkelig guffen og trolsk stemning ble det da.

Sommerferien vår gikk egentlig fra bedehus til bedehus der familiens overhode skulle holde sine prekener.   Vi overnattet og fikk mat hos venner og bekjente fra vest mot øst i byer og på landsbygda. Men vi fikk da med oss noen severdigheter også. I Norheimsund for eksempel, opplevde vi å gå bak og under en foss som tordnet ned fra et fjellutspring. Det ble bær å plukke gjennom nedsveivede bilvinduer i Hardanger. Høydepunktet likevel var, uten tvil, bading i Mjøsa det året.

Bilen som fungerte som vårt andre hjem om sommeren, er dessverre for lengst en saga blott. Maken til kjøretøy kan jeg bare drømme om nå. Så, plutselig skjer det med hjelp av billede jeg fant på internett.
Hurra for det!  Håper andre også kan glede seg over synet.

Snilefart

Vanligvis et negativt ladet begrep. Men takket være at jeg tok bena fatt, fikk jeg øye på en liten, beundringsverdig trafikkant en dag for en ukes tid siden.

Har du hørt ordtaket:

Bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket?           

Jeg kan ikke lenger si meg enig der.
Det på tross av et noe plagsomt måkepar
fra sist sommer. De ville formere seg på taket
mitt, laget reir og rugeplass på toppen av pipa.
Mer bråk enn hygge ble det.

Takke meg til til ti på taket lell!  Hvorfor?

Jul uten tro

Jul er for troende. Feiringen av Jesu fødsel vil fylle norske kirker.
Folk strømmer til konsertene på forhånd også. Man vil komme i
stemning, la seg forføre av smektende harmonier, lytte til sanger med kjente kor og artister, se tusen lys skinne i mørket, bli som barn igjen.


Den gode oppdragelse manifesterer seg. Det blir nostalgi og velvære utav det.

Smaken av jul.

Det går mot jul.

Julefeiring har det vært noe mystisk ved, for meg, gjennom hele barndommen. Foreldrene mine forsøkte nemlig å holde hemmelig at de pyntet et tre, og la gaver under treet. Først meget sent på julekvelden , kom en tuja inn i stua, når alle tjenerne våre hadde gått hjem.

Jeg kan heller ikke huske om det ble iverksatt noen julebakst hos oss- Likevel står det for meg en helt spesiell smak fra oppveksten. Den dukket plutselig opp i desember måned. Jeg har lett etter den smaken siden i livet, da jeg ble voksen altså, men uten resultat. 

Indiske møbler eller norske?

Jeg ser i en herværende avis at møbelprodusenten Ekornes blir anbefalt India som et fremtidens marked for seg. Først til mølla får først male, heter det. Med oppsiktsvekkende avisreportasje våkner vel konkurrentene deres også? Men det vil nok ta sin tid å etablere en ny ettertraktet merkevare med salgs og distribusjonssystemer i India.